Fagverktøy · Undervarme dimensjonering

Beregn effektbehov og rørlayout på 30 sekunder.

Fagverktøyet brukt av Isbaneteknikk for innledende dimensjonering av undervarme til kunstgressbaner. Juster klimasone, c/c-avstand, turtemperatur og banestørrelse — og se konsekvensen for effekt, væskemengde og energiforbruk i sanntid.

Åpne kalkulator Se teknisk grunnlag

110–300W/m² område

c/c 100–200rørstandarder

PE100 · Ø40rør · tverrsnitt

ISO 13370varmetapmetode

Live beregning

Dimensjoneringsverktøy · Undervarme

Tallene oppdateres sanntids basert på termisk fysikk og hydrauliske referanser for PE100-rørnett. Bruk resultatene som grunnlag for forprosjekt — endelig dimensjonering gjøres av sertifisert rørlegger.

Bane

Spilleflate lengde 105 m

Spilleflate bredde 68 m

Sikkerhetssone 4 m

Klima & drift

Gjennomsnittstemperatur vinter (des–feb) °C Oslo ≈ −3, Bergen ≈ 0, Trondheim ≈ −3, Tromsø ≈ −5, Kirkenes ≈ −12. Sjekk met.no for din lokasjon. Dimensjonerende utetemperatur (DUT, laveste) °C Typisk verdi NS 3031. Brukes for effekt-dimensjonering. Antall graddager per sesong (HDD, sep–mai) Kan estimeres ut fra gjennomsnittstemperatur × antall dager.

Måltemperatur spilleflate 5 °C

Sesonglengde 210 døgn

Rørsystem

c/c-avstand (senteravstand rør)

Turtemperatur 35 °C

ΔT tur/retur 8 K

Glykolandel 35 %

Varmetetthet—W/m²

Total effekt—kW

Rørlengde—meter PE100

Sirkulasjon—l/min

ISO 13370: Beregning av varmetap mot grunn. Rørlengden følger L = A / (c/c·10⁻³). Trykkfall beregnes med forenklet Darcy-Weisbach: dp = f·(L/D)·(ρ·v²/2), der f ≈ 0,025 for turbulent strøm i glatte PE100-rør.

Varmetetthet vs utetemperatur

c/c 100 c/c 150 c/c 200

Detaljert spesifikasjon

DUT −20 °C

Bruksareal (spilleflate + sone)	—
Antall kurser (maks 120 m/kurs)	—
Væskevolum i nett	—
Trykkfall per kurs (est.)	—
Årlig energibehov	—
Varmekapasitet væske (cp·ρ)	—

Dimensjonering basert på ISO 13370 for terrengtap og empirisk varmetap fra kunstgressoverflate (≈18 W/m²·K forsterket konveksjon ved vind).

Faktabase

Tekniske referanseverdier

Dimensjoneringen bygger på dokumenterte parameterverdier fra UEFA, ISO-standarder og målinger på norske anlegg.

Varmetap fra kunstgress

Ved vind 5 m/s og −10 °C er konvektivt + stråletap fra en 5 °C overflate typisk 250–300 W/m². Kombinert med nedbør kan tap spisse opp mot 400 W/m².

c/c-valg og kapasitet

c/c 100 gir maksimal effekttetthet (opptil 300 W/m²), c/c 150 er balansen (~180 W/m²), c/c 200 egner seg for mildere klima (~115 W/m²).

Turtemperatur-strategi

Lavtemperatur-system (20–30 °C) maksimerer COP på bergvarme. Høytemperatur (35–45 °C) gir raskere opp-varming men dårligere energibalanse.

Væskevalg

Vann-glykol 30 % gir frostsikring til ca. −13 °C (33 % trengs for −15 °C-garanti). Ved 40 % dekkes −24 °C, men cp synker fra 4,06 til 3,80 kJ/kg·K, som øker pumpearbeidet ~7 %.

Maks kurslengde

Med PE100 Ø40×3,7 bør hver sirkuleringskurs begrenses til ~120 m for å holde trykkfall under ~25 kPa og unngå temperatursplitt mellom kurser.

Sesongenergi (norsk klima)

En full bane 105×68 m med c/c 150 og bergvarme (SCOP 3,8) bruker typisk 1,9–2,6 GWh/år energi til rommet, tilsvarende 500–680 MWh kjøpt el.

Referanse

Dimensjonerende utetemperatur · Norge

Verdier brukt som DUT (Dimensjonerende Utendørs Temperatur) i henhold til NS-EN 12831.

Sone	Referansekommune	DUT (°C)	Årsmidd. °C	Typisk c/c	Anbefalt energikilde
Sørvest	Kristiansand	−18	7,5	c/c 200	Bergvarme / luft-vann
Vestland	Bergen	−12	7,8	c/c 200	Bergvarme / fjernvarme
Østlandet	Oslo / Drammen	−20	6,3	c/c 150	Bergvarme + akkumulator
Trøndelag	Trondheim	−22	5,1	c/c 150	Bergvarme + gass-topp
Innland	Røros / Bodø	−26	2,8	c/c 100	Bergvarme + bioenergi
Høyfjell	Finse / Karasjok	−30	0,2	c/c 100	Hybrid (el + bio + GSHP)