Slik reduserer du energiforbruket i ishaller

Start med maling og datainnsamling

Det enkleste og viktigste første steget er å installere undermalere for kjøleanlegg, ventilasjon og belysning. Uten data er det umulig å vite om høyt forbruk skyldes kjøling, ventilasjon eller driftsrutiner.

For ukentlige logger over forbruk, utetemperatur og brukstimer. Over tid gir dette et tydelig bilde av hvor energien går og hvilke tiltak som gir storst effekt.

Driftsoptimalisering uten store investeringer

Mange anlegg kan redusere energiforbruket med 15-30 % gjennom bedre styring og driftsrutiner, uten store investeringer:

• Nattsenkning av istemperaturen når hallen ikke er i bruk
• Optimalisert ismaskinbruk: færre preppinger med riktig vannmengde
• Rutiner for å holde porter lukket og minimere luftlekkasje
• Tilpasse belysning etter faktisk bruk med tidsstyring eller bevegelsessensorer
• Justere settpunkter for ventilasjon og avfukting etter sesong

Investeringstiltak med god tilbakebetaling

Kombinert med driftsoptimalisering kan malrettede investeringer gi ytterligere besparelser:

• LED-belysning: typisk 50-70 % lavere energiforbruk og bedre lys
• Varmegjenvinning fra kjøleanleggets kondensator til oppvarming og varmtvann
• Oppgradering av styringssystem for bedre regulering av alle tekniske systemer
• Forbedret isolering og tetting av bygningskroppen

Tilbakebetalingstiden for slike tiltak er typisk 2-5 ar, avhengig av strømpris og forbruksmønster. Les mer om hva som driver strømforbruket i en ishall.

Kjoleanleggets rolle i energibildet

Kjoleanlegget står for den største enkeltposten i energiregnskapet. Valg av kuldemedium, kompressortype og reguleringsfilosofi påvirker forbruket betydelig. Moderne anlegg med frekvensregulerte kompressorer og optimalisert kondensering kan redusere kjøleenergi med 20-30 % sammenlignet med eldre anlegg.

Er du usikker på hvilket kuldemedium som passer best? Les vår sammenligning av CO2 og ammoniakk i kjøleanlegg for ishall.

Avfukting og ventilasjon

Avfukting kan stå for en vesentlig del av hallens energiforbruk. Overkapasitet eller dårlig styring av avfuktere gir unødvendig høyt forbruk. Moderne sorpsjonsavfuktere med varmegjenvinning kan redusere energiforbruket til avfukting betraktelig.

For mer om samspillet mellom avfukting, ventilasjon og iskvalitet, se artikkelen om avfukting og inneklima i ishaller.

Styringsstrategi og lastprioritering

Energioptimalisering handler ikke bare om enkelttiltak, men om helhetlig styringsstrategi. Lastprioritering mellom kjøleanlegg, ventilasjon og avfukting bør defineres i styringssystemet slik at anlegget alltid bruker energi der effekten er størst.

Sekvensering av kompressorer etter faktisk belastning, kombinert med værkompensert nattsenkningsstrategi, kan gi 15–25 % lavere totalforbruk uten merkbar kvalitetsforringelse på isen.

Benchmarking og energirapportering

Sammenligning av energiforbruk per istime, per kvadratmeter isflate og per brukstime gjør det mulig å måle forbedringer over tid og mot sammenlignbare anlegg. Norske ishaller varierer typisk mellom 800 og 1 500 kWh per kvadratmeter per år.

En fast månedsrapport med trendfremstilling for de største forbrukspostene gir driftsansvarlig et beslutningsgrunnlag for prioritering av tiltak og dokumentasjon mot eier og kommune.