ISBAT Banevarme™ · vannbåren undervarme
ISBAT Banevarme – c/c 100 mm undervarme til kunstgressbaner
ISBAT Banevarme er Isbaneteknikks systemkonsept for vannbåren undervarme til kunstgressbaner. Med c/c 100 mm røravstand, planlagt hydraulisk fordeling og riktig samspill med varmekilden kan anlegget dimensjoneres for jevn varmeleveranse og effektiv vinterdrift.
Systemkonseptet
Hva er ISBAT Banevarme?
ISBAT Banevarme er et vannbårent undervarmesystem for kunstgressbaner, levert av Isbaneteknikk AS. Systemet består av ISBAT Banerør – et rørfelt av PE100-rør Ø25 mm lagt med c/c 100 mm på leggeskinner – og ISBAT Fordeling – samlestokker for tur og retur i isolert kulvert, med tilførselsrør til varmekilden. Rørfelt, fordeling, vannmengde og varmekilde prosjekteres som ett system for den vinterbruken banen skal ha.
Leverandør og ansvarlig
Prosjektering, utførelse og dokumentasjon av undervarmen. Fagmiljø for kunstisbaner, ishaller og banevarme med 35+ år i bransjen.
Rørfeltet under kunstgresset
Banerør, leggeskinner, sammenføyninger og vendinger. Spesifikasjonene er beskrevet i avsnittet om banerør.
Hydraulikken mellom kilde og bane
Samlestokker, tilførselsrør, kretslengder og innregulering. Se avsnittet om fordeling.
Rørgeometri
Hvorfor velge c/c 100 mm?
c/c 100 mm betyr at avstanden mellom senterlinjene på to tilstøtende undervarmerør er 100 millimeter. Det gir flere rørføringer per arealenhet enn c/c 200 mm: geometrisk 10 løpemeter rør per kvadratmeter, mot 5 løpemeter ved c/c 200 mm, regnet uten vendinger og tilførsel. Hvordan dette påvirker temperaturfordeling og energibehov, avhenger blant annet av rørdybde, baneoppbygning, varmeeffekt og vannmengde.
Tettere rørmønster
Rørene ligger med kortere avstand, og varmen avgis fra flere punkter i laget over rørene. Rørmengden per m² er normalt høyere enn ved c/c 200 mm.
Varmefordeling
Tettere røravstand kan bidra til jevnere temperaturfordeling i konstruksjonen når dybde, oppbygning og vannmengde ellers er like. Forskjellen må beregnes for det aktuelle anlegget.
Lavtemperaturpotensial
Med riktig oppbygning, dimensjonering og hydraulikk kan en tettere rørkonfigurasjon legge til rette for lavere nødvendig turtemperatur for samme varmeleveranse.
Varmepumpeintegrasjon
Lavere turtemperatur kan bedre arbeidsbetingelsene for en varmepumpe. Faktisk virkningsgrad avhenger av varmekilde, temperaturer, varmepumpemodell og drift.
Bedre prosjekteringsgrunnlag
Rørfelt, samlestokker, vannmengde og varmekilde dimensjoneres samlet. Røravstanden er ett av flere valg som må henge sammen.
Drift og kontroll
Rørplan, kretsmerking og prøving dokumenteres før rørene bygges inn, slik at anlegget kan innreguleres og følges opp i drift.
Fordelene er faglig begrunnede egenskaper ved rørgeometrien, ikke garantier. Tallfestede effekter beregnes for hvert prosjekt. Les den tekniske fagartikkelen ISBAT Banevarme: c/c 100 mm og hydraulisk fordeling.
Fra varmekilde til kunstgress
Slik fungerer ISBAT-systemet
Varmebærervæsken går fra varmekilden gjennom tilførselsrør til samlestokkene, videre ut i banerørene under kunstgresset og tilbake i retur. Alle delene dimensjoneres som én krets.
Varme til systemet
Varmepumpe, fjernvarme, kjel eller spillvarme. Kilden må levere nødvendig effekt ved den turtemperaturen rørfeltet er prosjektert for.
Samlestokker og tilførsel
Tur- og retursamlestokk i isolert kulvert, tilførselsrør, påfylling og luftepunkt. Her fordeles vannmengden til kretsene.
Rørfeltet i banen
Tur–retur-sløyfer med c/c 100 mm på leggeskinner, vendt parvis på motsatt kortside og dekket med 0–8 mm masser under kunstgresset.
ISBAT Banerør™
Rørfelt, leggeskinner og sammenføyning
Spesifikasjonene under følger Isbaneteknikks standardoppbygging for 7-er-, 9-er- og 11-er-baner. Prosjektets rørplan og spesifikasjon gjelder foran standarden der de avviker.
| Komponent | Standard spesifikasjon | Merknad |
|---|---|---|
| Banerør | PE100, Ø25 mm, SDR11 | Trykkrør i polyetylen. Legges i leggeskinner som tur–retur-sløyfer. |
| Røravstand | c/c 100 mm | ISBAT Banevarme-standard. Andre avstander, for eksempel c/c 200 mm, prosjekteres når byggherren krever det, og fremgår av rørplanen. |
| Leggeskinner | Skinner for Ø25-rør, maks 2 m mellom hver skinne | Holder røravstanden under utlegging og tildekking. |
| Sammenføyning | Elektrosveisemuffer og 90° elektrosveisebend | Brukes mot samlestokker og tilførselsrør. Sveising etter leverandørens prosedyre. |
| Vending | Parvis vending på motsatt kortside av samlestokkene | Hver sløyfe har tur og retur i samme felt. |
| Overdekning | 0–8 mm masser, ca. 70 mm (±10 mm) over rør | Ca. 120 mm (±10 mm) fra topp kunstgress til rør i standardoppbyggingen. |
ISBAT Fordeling™
Samlestokker, tur og retur
Fordelingen avgjør om hver sløyfe får vannmengden den er prosjektert for. Den må beregnes, bygges og kunne kontrolleres.
Slik er fordelingen bygd opp
Tursamlestokk, retursamlestokk og vendt retursamlestokk ligger i en kulvert langs banens kortside, innkasset i XPS 300 (50 mm). Tilførselsrørene fra varmekilden sveises til samlestokkene med elektrosveisebend, og endene avsluttes med endelokk med påfylling og luftepunkt. Samlestokkenes dimensjon, for eksempel Ø180 mm SDR17 på en 11-er-bane, fastsettes av kretslengder, vannmengde og trykktap i prosjektet.
Dette prosjekteres
- Tur- og returfordeling: hvilke sløyfer som kobles hvor, og hvordan feltet eventuelt deles i soner.
- Kretslengder: like eller kontrollert ulike lengder per sløyfe, slik at trykktapet er kjent.
- Trykktap og volumstrøm: beregnes for sløyfer, samlestokker og tilførsel ved valgt temperaturdifferanse.
- Innregulering og balansering: målepunkter, innstillinger og protokoll før oppstart.
- Soneinndeling: feltet kan deles i soner med egen tilførsel, slik at deler av banen kan forvarmes eller holdes på grunnvarme etter bruk, sol og skygge.
Faglig sammenligning
c/c 100 mm sammenlignet med c/c 200 mm
Forskjellen på de to er geometrisk og entydig. Hva den betyr for temperatur, pumpearbeid og energi, må beregnes med samme oppbygning, dybde, varmeeffekt og vannmengde for begge alternativene.
Prinsippskisse Rørlengde per m² er regnet som 1 m delt på senteravstanden, uten vendinger, tilførsel og kantsoner; kilometertallene gjelder 7 208 m² spilleflate. Illustrasjonen viser ikke temperaturfordeling; det finnes ingen generell termisk simulering som gjelder alle baner.
| Parameter | c/c 100 mm | c/c 200 mm |
|---|---|---|
| Røravstand | 100 mm | 200 mm |
| Rørmønster | Tettere | Mindre tett |
| Rørmengde per areal | Normalt høyere (10 m/m² geometrisk) | Normalt lavere (5 m/m² geometrisk) |
| Varmefordeling | Vurderes ved samme oppbygning | Vurderes ved samme oppbygning |
| Turtemperatur | Beregnes for valgt system | Beregnes for valgt system |
| Pumpebehov | Avhenger av hydraulisk utforming | Avhenger av hydraulisk utforming |
| Varmepumpeeffektivitet | Avhenger av turtemperatur og varmekilde | Avhenger av turtemperatur og varmekilde |
| Investering | Beregnes | Beregnes |
| Energibruk | Modellert for felles forutsetninger | Modellert for felles forutsetninger |
Vil dere se et beregnet eksempel? Energiberegneren lar dere bytte mellom c/c 100, 150 og 200 mm med ellers like forutsetninger. Resultatet er et modellscenario, ikke et målt resultat fra et bestemt anlegg.
Energisentral
Lavtemperaturdrift og varmepumper
En varmepumpe kan brukes sammen med ISBAT Banevarme. Varmepumpens virkningsgrad faller normalt når turtemperaturen øker, og et rørfelt som kan leveres med lavere turtemperatur gir derfor bedre arbeidsbetingelser for kilden. Hvor lav turtemperaturen kan være, bestemmes av varmebehovet, rørgeometrien, dybden, vannmengden og den vinterbruken banen skal ha.
Temperaturkrav fra banen
Effektbehovet i baneflaten og ønsket overflatetilstand setter kravet til tur- og returtemperatur. Dette er inngangen til valg av varmekilde.
Kapasitet ved kaldt vær
Luft/vann-varmepumper leverer mindre effekt ved lav utetemperatur. Spisslast, akkumulering og alternativ forsyning må vurderes i energisentralen.
Dokumentasjon fra leverandør
COP og SCOP skal hentes fra varmepumpeleverandørens dokumentasjon ved de aktuelle temperaturene. Beregnede verdier i våre verktøy er modellforutsetninger.
To utgangspunkt
Ny kunstgressbane eller rehabilitering?
Ny kunstgressbane
Undervarmen prosjekteres sammen med grunnarbeid, drenering, bærelag og kunstgress. De viktigste beslutningene er ønsket vinterbruk, røravstand og rørdybde, plassering av kulvert og energisentral, og hvilke grensesnitt graveentreprenør, rørentreprenør og kunstgressleverandør har mot hverandre.
Isbaneteknikk leverer rørfelt, fordeling og tilkobling, og samordner kontrollpunktene før tildekking. Prosjekteringsguiden går gjennom sju avklaringer.
Rehabilitering av eksisterende bane
Når kunstgresset skal skiftes, eller undervarmen virker dårligere enn før, bør rørsystemet undersøkes før nytt utstyr bestilles. Avklar hva som kan beholdes av rørfelt, samlestokker og varmekilde, og om nytt rørfelt med c/c 100 mm kan legges i den nye oppbyggingen.
Arbeidsgangen er den samme hver gang: kartlegg rør og drenering, tøm og samle opp varmebæreren, demonter og beskytt underlaget, bygg opp med nye rør på kontrollert underlag, og test og dokumenter før tildekking. Rehabiliteringsguiden beskriver kartleggingen.
Referanseprosjekter
ISBAT Banevarme i utførelse
Prosjektbildene viser banerør, leggeskinner, samlestokker, tilførselsrør og kulverter slik de ble bygd. Råde og Høvik er lagt med c/c 100 mm, Konnerud med c/c 200 mm. Beskrivelsene bruker bare bekreftede prosjektopplysninger.
Råde
Rørfelt med c/c 100 mm, fordeling og tilkobling til samlestokker. 20 prosjektbilder fra utførelsen.
Se prosjektet
Høvik
7-er-bane med banerør på c/c 100 mm, samlestokker og tilkoblinger dokumentert før tildekking.
Se prosjektet
Konnerud
Vannbåren undervarme til 7-er-bane med c/c 200 mm og energisentral i container – sammenligningsgrunnlag til c/c 100 mm.
Se prosjektet
Røa 2
Rørfelt, tilførselsrør i kanal og samlestokker, ferdigstilt oktober 2026.
Se prosjektet
Storøya
Rørgrøft, rørfelt og samlestokker dokumentert i prosjektbilder fra 2026.
Se prosjektetAlle undervarmeprosjekter
Seks kunstgressbaner med undervarme fra 2025 og 2026, med bilder fra utførelsen, samt rørarbeid og rehabilitering.
Åpne prosjektarkivetVerktøy
Budsjett og energiberegning
Tre verktøy for tidlig fase. Alle resultater er budsjettanslag eller modellscenarioer, ikke prosjekterte verdier.
Energiberegner for undervarme
Velg bane, klima, røravstand og varmekilde. Sammenlign c/c 100, 150 og 200 mm med like forutsetninger.
Beregn undervarme ↗BudsjettanslagBudsjettpris for undervarme
Innledende prisbilde ut fra areal og leveranseomfang, til bruk før dere ber om tilbud.
Se budsjettverktøyet ↗ProsjektkalkyleKunstgressanlegg med undervarme
Prosjektpris, finansieringsløp og PDF-rapport for et helt kunstgressanlegg.
Åpne kalkulatoren ↗// FAGGRUNNLAG FOR ANLEGGET
Fagstoff om undervarme til kunstgress
Kunnskapssenteret samler prosjektering, pris, energibruk, styring og rehabilitering av undervarme til kunstgressbaner. Artiklene utdyper temaene på denne siden.
c/c 100 mm og hydraulisk fordeling
Hva rørgeometrien forteller, hvordan samlestokker og kretser må passe sammen, og hva som må måles før rørene skjules.
Les fagartikkelen ↗FAGGUIDEProsjektering av undervarme
Sju avklaringer fra ønsket vinterbruk til energisentral, før rørfeltet dekkes til.
Les fagartikkelen ↗FAGGUIDEPris og driftskostnader
Hva som påvirker investeringen, og hvordan driftskostnaden må beskrives for seg.
Les fagartikkelen ↗Ofte stilte spørsmål
Spørsmål om ISBAT Banevarme og c/c 100 mm
Korte faglige svar. Tall for et konkret anlegg beregnes i prosjektet.
Hva er forskjellen på c/c 100 mm og c/c 200 mm?
Senteravstanden mellom rørene er 100 millimeter i det ene tilfellet og 200 millimeter i det andre. c/c 100 mm gir dobbelt så mange rørføringer gjennom samme flate, geometrisk 10 løpemeter per m² mot 5. Hva det betyr for overflatetemperatur, turtemperatur og energibruk, må beregnes med samme oppbygning og vinterbruk for begge alternativene.
Hvorfor er røravstanden viktig?
Røravstanden bestemmer hvor mange punkter varmen avgis fra, og hvor langt varmen må vandre sideveis i laget over rørene. Sammen med rørdybde, varmeeffekt og vannmengde påvirker den hvor jevn overflatetemperaturen blir og hvilken turtemperatur som trengs. Den er ett av flere valg som skal henge sammen i prosjekteringen.
Hva bestemmer varmefordelingen i banen?
Røravstand, rørdybde, overdekning, varmeeffekt, turtemperatur, vannmengde per sløyfe og om alle sløyfer faktisk får den vannmengden de er prosjektert for. Derfor henger ISBAT Banerør og ISBAT Fordeling sammen: et tett rørfelt gir liten gevinst hvis fordelingen er ubalansert.
Hvordan unngår man hydraulisk ubalanse?
Ved å prosjektere kretslengder og dimensjoner slik at trykktapet er kjent for hver sløyfe, bruke vendt retur der det passer, og innregulere anlegget med målepunkter og protokoll før oppstart. Ubalanse oppdages i drift som ulik returtemperatur eller ulik overflatetemperatur mellom deler av banen.
Hvordan dimensjoneres samlestokker?
Ut fra samlet vannmengde ved valgt temperaturdifferanse, antall sløyfer som kobles til, tillatt hastighet og trykktap i stokken, og hvordan feltet eventuelt deles i soner. Dimensjon og materiale, for eksempel Ø180 mm SDR17 på en 11-er-bane, fastsettes i prosjektet.
Hva påvirker strømforbruket til undervarmen?
Varmebehovet i banen (klima, ønsket vinterbruk, oppbygning), virkningsgraden til varmekilden ved de aktuelle temperaturene, pumpearbeidet og hvordan anlegget styres. Et beregnet forbruk er et scenario; målt forbruk krever energimåling på anlegget.
Hvilken dokumentasjon bør følge et ISBAT-anlegg?
Rørplan som viser utført anlegg, kretsmerking, sveise- og prøvingsprotokoller, innreguleringsverdier, dokumenterte innstillinger for styring og en driftsgjennomgang med driftspersonalet. Omfanget avtales i prosjektet.
Må en bane med undervarme brøytes?
Ja. Undervarme er ikke et snøsmelteanlegg; den skal holde spilleflaten fri for frost og is slik at banen kan brukes. Snø ryddes mekanisk, og varmen bør reguleres ned før større snøfall. Snøhåndtering, avrenning og tilsyn planlegges sammen med varmeanlegget.
Kan eksisterende kunstgressbaner få ny undervarme?
Ja. Ved utskifting av kunstgress kan nytt rørfelt legges i den nye oppbyggingen, og eksisterende samlestokker eller varmekilde kan beholdes dersom tilstand og kapasitet er dokumentert. Kartlegg anlegget før omfanget fastsettes.
Neste steg
Be om teknisk vurdering av deres bane
Dere trenger ikke kjenne trykktap eller systemvolum for å ta kontakt. Send det dere har, så avklarer vi resten sammen.
- Sted og banetype: kommune eller anlegg, 7-er, 9-er eller 11-er.
- Nybygg eller rehabilitering: og om kunstgresset skal skiftes.
- Ønsket vinterbruk: trening, kamp eller frostsikring av banen.
- Eksisterende varmekilde: hvis kjent, for eksempel fjernvarme, kjel eller ishall i nærheten.
- Tegninger og bilder: frivillig vedlegg, gjerne landskapsplan eller snitt.
- Kontaktperson: navn, e-post, telefon og organisasjon.